Hvor går grensen for et forsvarlig mottak av flyktninger? Dette spørsmålet står sentralt når kommunestyret nå skal ta stilling til anmodningen fra staten.

Mens IMDi har rettet en anmodning om bosetting av 50 flyktninger i 2026, har administrasjonen lagt frem et forslag om å sette grensen ved 25.

Bjørnafjorden Venstre mener dette gapet mellom statlige forventninger og lokal anbefaling krever en grundig belysning av hva som faktisk utgjør en kommunes kapasitet.

Administrasjonens begrunnelse for å sette taket på 25 flyktninger hviler på en erkjennelse av de reelle kapasitetsutfordringene vi står overfor. Bjørnafjorden har et presset boligmarked og en pleie- og omsorgssektor som opererer med begrensede ressurser.

Samtidig er det en vedvarende utfordring at staten ikke setter kommunen i tilstrekkelig stand til å løse de oppgavene vi er forventet å levere. Det er et gap mellom statens ambisjoner på papiret og de økonomiske rammene som følger med.

Det er nødvendig å løfte blikket.

Selv om de økonomiske og praktiske overveielsene er berettigede, har vi som lokalsamfunn også et ansvar for å strekke oss så langt det er praktisk mulig.

Kapasitetsutfordringer er sjelden statiske.

Situasjonen kan endre seg i løpet av et år, enten ved at flere boliger blir tilgjengelige, ved utflytting fra kommunen eller ved at vellykkede integreringsforløp frigjør ressurser og plasser. Ved å låse oss til et fast tall ett år i forveien, begrenser vi vår egen evne til å handle dersom handlingsrommet utvider seg.

I stedet for å forholde oss utelukkende til et årlig antall nye bosettinger, bør vi rette oppmerksomheten mot den totale kapasiteten. Bjørnafjorden har i dag en ramme på totalt 437 plasser for flyktninger i integreringsfasen.

Det er innenfor denne totalrammen vi bør styre, fremfor å låse oss til om det skal være akkurat 25, 40 eller 50 nye i et enkelt kalenderår.

Det er også viktig å anerkjenne at flyktninger har ulike behov. Noen har forutsetninger som gjør at de raskere kan tre inn i arbeidslivet, mens andre krever mer oppfølging. Kommunen kan i gitte perioder ha bedre forutsetninger for å dekke visse behov enn andre, noe som ytterligere taler for fleksibilitet fremfor absolutte tall.

Dette tilsier at en mer dynamisk tilnærming er nødvendig. En beslutning som treffes én gang i året, tar ikke høyde for en situasjon som endrer seg fortløpende fra måned til måned. Ved å styre etter total kapasitet og faktiske muligheter kan vi sikre en mer treffsikker integrering som tar hensyn til både menneskelige behov og kommunens bærekraft.

Ved å velge bevegelse fremfor statiske vedtak kan Bjørnafjorden opprettholde kontrollen over tjenestekvaliteten, samtidig som vi tydeliggjør overfor staten at vårt bidrag forutsetter rammebetingelser som gjør det mulig å lykkes.

Bjørnafjorden Venstre

Bram Timmermans, 3. varemedlem kommunestyret
Linda Bolstad Strønen, 1. varemedlem kommunestyret og medlem av tjenesteutvalget